Vi har tidligere sagt at vi ikke sørger over dødsfallene til krigshissere og krigsforbrytere som Dick Cheney. I dag er Lindsey Graham, en annen beryktet krigshisser, død, og vi mener verden er et bedre sted uten ham.
Verden er bedre stilt uten Lindsey Graham fordi det lenge ble bredt rapportert at han var homofil, samtidig som han ikke viste noen omsorg for LHBTQ+ miljøet. Han giftet seg aldri og døde som ungkar, mens mange spekulerte i hans seksuelle orientering. Samtidig motsatte han seg sterkt LHBTQ+ rettigheter i Senatet og Supreme Court for å tekkes Trump. Det er hykleri.
Kanskje var det ingenting som avslørte Grahams mangel på prinsipper tydeligere enn hans politiske overgivelse til Donald Trump. Under republikanernes nominasjonsvalg i 2016 beskrev Graham Trump som en «rasehetsende, fremmedfiendtlig, religiøs fanatiker» og advarte om at dersom republikanerne nominerte ham, ville de «bli knust» og fortjene det. Likevel gjorde han en spektakulær politisk helomvending etter at Trump tok kontroll over Det republikanske partiet. Mannen som en gang hevdet at Trump var uskikket til å lede landet, ble til slutt en av hans mest lojale forsvarere og sto ved hans side gjennom riksrettssaker, valgstrider og utallige politiske kriser. Det var ikke utviklingen til en statsmann overbevist av nye bevis; det er en fullstendig oppgivelse av prinsipper i bytte mot politisk overlevelse. Ingen verdighet, ingen karakter, bare en makttørst som fikk ham til å følge den retningen den politiske vinden blåste.
Smiskingen ble etter hvert nærmest surrealistisk. I 2025, etter at Trump spøkefullt foreslo at han gjerne ville bli pave, spilte Graham offentlig med, skrev at han var «begeistret» for ideen og oppfordret pavekonklavet til å «holde et åpent sinn» om et Trump-pavedømme. Dette ble av mange sett på som nok et eksempel på den serviliteten som hadde kommet til å definere forholdet hans til Trump. For mange symboliserte det hvor langt Graham hadde falt: fra å omtale Trump som en fare for Det republikanske partiet til å smigre ham offentlig på en uverdig og pinlig måte.
Selv om han ikke hadde egne barn å ofre, oppfordret han offentlig innbyggerne i South Carolina til å sende sine sønner og døtre til slagmarker og kriger, mens han selv hvisket frem lønnen for disse krigene, hovedsakelig de ulovlige, i de mange timene han tilbrakte på golfbanen sammen med Trump. Det er oppførselen til en skamløs støvleslikker.
Hans største hykleri var imidlertid hans vedvarende forsøk på å fremstille kriger som spørsmål om nasjonal interesse og å fremstille drap på barn som en nødvendig konsekvens av amerikansk utenrikspolitikk. Samtidig mottok hans politiske kampanjer og hans Super PAC, Security Is Strength, betydelig økonomisk støtte fra store amerikanske forsvarsentreprenører, blant dem Lockheed Martin, Northrop Grumman og Raytheon. Dette går langt utover hykleri eller det å skjule sannheten, det er rett og slett skittent. Hvor dypt kan et menneske synke ved å tjene på andre menneskers blod?
Skiller Tomahawk- eller PrSM-missiler mellom et barn og en voksen, en soldat og en sivil, eller om de brukes i en lovlig eller ulovlig krig? Det gjør de ikke. Det gjorde heller ikke Lindsey Graham, som villig tok imot penger fra dem som tjener på krig.
Hvis noen fortsatt ikke er lei av denne rekken av korrupsjonssaker, kan de høre podkastserien The Corruption of Lindsey Graham av The Bulwark.
Et menneskes død tvinger oss ikke til å si fine ting om dem som ikke er sanne. Alle dør og etterlater seg en arv. Lindsey Grahams ettermæle er ett av nederdrektighet og hykleri.
