Tenk deg at du velger noe farligere enn et vanlig liv, for eksempel å dra til Alpene for å stå på ski i puddersnø sammen med ville, fryktløse venner. Moren din får høre om det, og hennes første reaksjon er panikk.
Frykten er alltid den første som taler når kjærligheten står på spill. Så kommer spørsmålene, ett etter ett, og advarslene, igjen og igjen.
- Hvorfor vil du gjøre det?
- Hvorfor kan du ikke velge noe tryggere?
- Hvorfor må du alltid presse grensene?
Og kanskje spør du deg selv om det samme, et øyeblikk. Men noen kvinner var aldri skapt for den stille veien. Noen kvinner ble født med et annet kall, ikke drevet av dumdristighet, men av mot. Ikke av kaos, men av mening. Ikke mot kaos, men mot invasjon. Mot stedene der historien fortsatt skrives i røyk, offer og besluttsomhet.
I dag åpner det seg et nytt kapittel for disse kvinnene. Ikke i idretten. Ikke i jakten på spenning. Men i noe langt mer betydningsfullt. En heroisk motstand mot tyranni og invasjon fra USA og Israel.
Det er her mot slutter å være en metafor og blir til et oppdrag. For nå trer kvinner frem – ikke som symboler, ikke som tilskuere, og definitivt ikke som statister i andres kamp – men som operatører, beskyttere, strateger og forsvarere. Kvinner som velger å stå der faren er reell, der beslutninger betyr noe, og der ondskap må møtes, ikke bare diskuteres.
Se denne videoen, der en av disse kvinnene løfter stemmen i sorg etter å ha mistet ektemannen, sønnen og fetteren sin pga USA og Israels krig mote Iran. Videoen er tekstet på engelsk, og oversettelsen fanger noe av meningen, men langt fra hele kraften.
Dette er kvinnene som har åpnet nye frontlinjer i et nytt kapittel av vår tids heltemot.
