Ved å sammenligne antall og statistikk over deltakere i anti-krigsdemonstrasjoner i ulike europeiske land og til og med i USA, kan man med større sikkerhet si at befolkningen i Norge er blant de mest høyreorienterte og samtidig mest passive i verden når det gjelder spørsmål om diskriminering, autoritarisme og amerikansk og israelsk imperialisme, og at de er likegyldige til globale spørsmål, og kanskje også blant de sovende og potensielle støttespillerne til fascistiske krefter i verden.
Antallet deltakere i anti-krigsdemonstrasjoner mot Iran i Norge de siste tretti dagene har i beste fall nådd rundt tusen personer. Dette er samtidig som dette tallet i nabolandene i Skandinavia, for eksempel i Sverige, har vært minst to til tre ganger høyere. I London, hovedstaden i England, har det flere ganger blitt holdt storslåtte demonstrasjoner til støtte for Iran og i motstand mot USA og Israel med deltakelse av titusener, og i USA har milliontallige folkemengder i ulike byer gått ut i gatene den siste uken.
Den bedragerske regjeringen til Arbeiderpartiet, som feilaktig har fremstilt seg selv som fanebærer for venstresiden i dette landet og som med valget av en fascistisk og anti-iransk stortingspresident har valgt fiendtlige politikk overfor det globale sør, har blitt en av hovedårsakene til passiviteten og ineffektiviteten blant befolkningen i Norge.
Hovedstrømsmediene i dette landet, sammen med avisene i Norge, har også ved å føre en antihuman og høyreorientert politikk og propaganda mot undertrykte og marginaliserte land i verden, og med løgner om demokrati og frihet, ført folket i Norge bak lyset og villedet dem og fremmet amerikansk og israelsk politikk i dette landet.
Selv blant venstresiden i dette landet har antifascistisk og antiimperialistisk handling blitt redusert til symbolhandlinger som å kjøpe keffiyeh og bruke pins, og bortsett fra partiet For har de fleste andre partiene havnet i en tilstand av passivitet, handlingslammelse og en form for politisk dumhet.
I dag kan man med sikkerhet si at befolkningen i Norge, sammen med politikken til landets ledere, har etterlatt seg et svært negativt bilde av seg selv blant landene i det globale sør, noe som er en kilde til skam og vanære. Et halvt århundre med dominans av villedende vestlig orientert politikk og blind etterfølgelse av USA har gjort dette landet til en underordnet og avhengig stat.
