Posted in

Debatten 3. mars 2026 – alvorlige spørsmål om kompetanse, balanse og redaksjonelle vurderinger i NRKs Debatten.

Debatten 3. mars 2026 – alvorlige spørsmål om kompetanse, balanse og redaksjonelle vurderinger. Programmet fremsto ikke bare som ensidig i valg av gjester, men reiste også spørsmål om programledernes faglige forberedelse og kunnskapsnivå. Var det gjort en grundig vurdering av hvilke politiske posisjoner og bindinger gjestene representerte – og hvilke perspektiver som systematisk ble utelatt? Når NRK inviterer Mahmoud Farahmand og Sarah Gaulin, som begge er kjent for å støtte Pahlavi, må det være legitimt å spørre: På hvilket faglig grunnlag vurderer NRK at disse stemmene er representative i Iran? Iran har rundt 90 millioner innbyggere. Er det NRK sin redaksjonelle standpunkt at en betydelig andel av befolkningen støtter Pahlavi? Dersom ikke – hvorfor har de blitt invitert flere ganger til NRK og ulike norske medier? Og hvis ja, da må jeg si at programlederen er svært kunnskapsløs om Iran og den iranske nasjonen. Mahmoud Farahmand og Sarah Gaulin har flere ganger gjentatt falsk propaganda om de siste demonstrasjonene i Iran. Er det vanskelig for programlederen å undersøke selv og finne ut hva som faktisk skjedde? Jeg sendte selv NRK alt som skjedde under demonstrasjonene i Iran, med fakta og dokumentasjon. Dessuten støtter Pahlavi apartheidregimet i Israel, og det betyr at Farahmand og Gaulin samt NRK støtter apartheidregimet Israels krig mot Iran. Videre fremstår det som en alvorlig unnlatelse at Melika Javdans mangeårige støtte til Mujahedin ikke ble tydelig problematisert. Mujahedin har stått bak mange og omfattende terroraksjoner mot iranere. Er programlederne kjent med denne historikken? Hvis ja, hvorfor ble hun invitert, og støtter NRK Mujahedin-terrorister? Hvis nei, hva sier det om forberedelsesnivået før en så alvorlig debatt om krig og geopolitikk? Invitasjonen av Andam Aziz kan også tolkes som en indirekte legitimering av kurdiske separatister fra Iran. Har NRK reflektert over hvilke signaler dette sender? Ønsker man prinsipielt å støtte oppløsning av stater som ikke er i samsvar med NATO og Israels regime? Hvordan ville NRK reagert dersom utenlandske statskanaler inviterte norske separatister og argumenterte for å skille Alta og Tromsø fra Norge? Prinsippet om territoriell integritet kan ikke praktiseres selektivt. Det var ingen iranere som støtter den islamske republikken somble invitert til programmet. Hva var årsaken til dette? Tror NRKs programleder at ingen av de 90 millioner menneskene i Iran, eller mange iranere bosatt i andre land, støtter den islamske republikken? Hvis svaret er ja, må jeg si at NRKs programleder har en betydelig mangel på kunnskap om Iran. Og dersom programlederen er klar over at den islamske republikken har en betydelig støttebase både i Iran og ute, – hvorfor ble ikke en eneste iraner som støtter den islamske republikken invitert? Er det fordi Norge er redd for Israels reaksjon? Har dette noe med Jeffrey Epstein-skandalen å gjøre? Det er videre grunn til å stille spørsmål ved kompetansen i panelet. Ingen av de inviterte – Mahmoud Farahmand, Sarah Gaulin, Siavash Mobasheri, Melika Javdan eller Andam Aziz – ble presentert som uavhengige eksperter på folkerettsstridig krig, internasjonal rett, krigsanalyser, geopolitiske analyser eller samfunnsanalyser. Hvorfor ble det ikke invitert fagpersoner med dokumentert akademisk og upartisk bakgrunn? Mener NRK at politiske aktivister er en tilstrekkelig erstatning for folkerettsjurister og konfliktforskere? Jeg merket meg også at Siavash Mobasheri, som i det minste representerte et delvis avvikende perspektiv, ble bedt om å forlate debatten omtrent halvveis. Hvilken vurdering lå bak denne avgjørelsen? Hvordan bidrar dette til opplevelsen av åpen og balansert meningsutveksling? Avslutningsvis vil jeg uttrykke en dyp bekymring for det som fremstår som ukritisk videreformidling av propaganda – enten den kommer fra eksiliranere eller fra apartheidregimet i Israel. Offentlig finansierte medier har et særlig ansvar for å være etterrettelige, kunnskapsbaserte og prinsipielt konsistente.
Det var ingen iraner som støtter den islamske republikken som ble invitert til programmet. Hva var årsaken til dette? Tror NRKs programleder at ingen av de 90 millioner menneskene i Iran, eller mange iranere bosatt i andre land, støtter den islamske republikken? Hvis svaret er ja, må jeg si at NRKs programleder har en betydelig mangel på kunnskap om Iran. Og dersom det faktisk finnes slike støttespillere – hvorfor ble ikke en eneste iraner som støtter den islamske republikken invitert? Er det fordi Norge er redd for Israels reaksjon? Har dette noe med Jeffrey Epstein-skandalen å gjøre?

Programmet fremsto ikke bare som ensidig i valg av gjester, men reiste også spørsmål om programledernes faglige kompetanse og kunnskapsnivå. Var det gjort en grundig vurdering av hvilke politiske posisjoner og bindinger gjestene representerte – og hvilke perspektiver som systematisk ble utelatt?

Når NRK inviterer Mahmoud Farahmand og Sarah Gaulin, som begge er kjent for å støtte Pahlavi, må det være legitimt å spørre: På hvilket faglig grunnlag vurderer NRK at disse stemmene er representative i Iran? Iran har rundt 90 millioner innbyggere. Er det NRK sin redaksjonelle standpunkt at en betydelig andel av befolkningen støtter Pahlavi? Dersom ikke – hvorfor har de blitt invitert flere ganger til NRK og ulike norske medier? Og hvis ja, da må jeg si at programlederen er svært kunnskapsløs om Iran og den iranske nasjonen.

Mahmoud Farahmand og Sarah Gaulin har flere ganger gjentatt falsk propaganda om de siste demonstrasjonene i Iran. Er det vanskelig for programlederen å undersøke selv og finne ut hva som faktisk skjedde? Jeg sendte selv NRK alt som skjedde under demonstrasjonene i Iran, med fakta og dokumentasjon. Dessuten støtter Pahlavi apartheidregimet, Israel, og det betyr at Farahmand og Gaulin samt NRK støtter apartheidregimet Israels krig mot Iran.

Videre fremstår det som en alvorlig unnlatelse at Melika Javdans mangeårige støtte til Mujahedin ikke ble tydelig problematisert. Mujahedin har stått bak mange og omfattende terroraksjoner mot iranere. Er programlederne kjent med denne historikken? Hvis ja, hvorfor ble hun invitert, og støtter NRK Mujahedin-terrorister? Hvis nei, hva sier det om kunnskapsnivået før en så alvorlig debatt om krig og geopolitikk?

Invitasjonen av Andam Aziz kan også tolkes som en indirekte legitimering av kurdiske separatister fra Iran. Har NRK reflektert over hvilke signaler dette sender? Ønsker man prinsipielt å støtte oppløsning av stater som ikke er i samsvar med NATO og Israels regime? Hvordan ville NRK reagert dersom utenlandske statskanaler inviterte norske separatister og argumenterte for å skille Alta og Tromsø fra Norge? Prinsippet om territoriell integritet kan ikke praktiseres selektivt.

Det var ingen iranere som støtter den islamske republikken som ble invitert til programmet. Hva var årsaken til dette? Tror NRK-programlederen at ingen av de 90 millioner menneskene i Iran eller mange iranere bosatt i andre land støtter den islamske republikken? Hvis svaret er ja, må jeg si at NRKs programleder har en betydelig mangel på kunnskap om Iran. Og dersom programlederen er klar over at den islamske republikken har en betydelig støttebase både i Iran og ute, hvorfor ble ikke en eneste iraner som støtter den islamske republikken invitert? Er det fordi Norge er redd for Israels reaksjon? Har dette noe med Jeffrey Epstein-skandalen å gjøre?

Det er videre grunn til å stille spørsmål ved kompetansen i panelet. Ingen av de inviterte – Mahmoud Farahmand, Sarah Gaulin, Siavash Mobasheri, Melika Javdan eller Andam Aziz – ble presentert som uavhengige eksperter på folkerettsstridig krig, internasjonal rett, krigsanalyser, geopolitiske analyser eller samfunnsanalyser. Hvorfor ble det ikke invitert fagpersoner med dokumentert akademisk og upartisk bakgrunn? Mener NRK at politiske aktivister er en tilstrekkelig erstatning for folkerettsjurister og konfliktforskere?

Jeg merket meg også at Siavash Mobasheri, som i det minste representerte et delvis avvikende perspektiv, ble bedt om å forlate debatten omtrent halvveis. Hvilken vurdering lå bak denne avgjørelsen? Hvordan bidrar dette til opplevelsen av åpen og balansert meningsutveksling?

Avslutningsvis vil jeg uttrykke en dyp bekymring for det som fremstår som ukritisk videreformidling av propaganda – enten den kommer fra eksiliranere eller fra apartheidregimet i Israel. Offentlig finansierte medier har et særlig ansvar for å være etterrettelige, kunnskapsbaserte og prinsipielt konsistente.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *