Jeg husker at norske medier allerede den første dagen etter Israels overraskende og brutale angrep på Iran publiserte oppslag om den såkalte «svenske reven», Rawa Majid. I artiklene og NRK nyheter ble det hevdet at Iran planla å bruke ham til å angripe jødiske mål i Europa som hevn. For meg fremstod dette som en alvorlig og spekulativ påstand, presentert i en svært dramatisk situasjon.
Det som provoserte meg mest, var hvor raskt norske medier syntes å legge til grunn at Iran ville svare gjennom skjulte og irregulære metoder i Europa. En slik fremstilling bygger på en bestemt antakelse om hvordan stater handler, og den ble formidlet uten tilstrekkelig dokumentasjon eller kritisk distanse.
Iran valgte i stedet å svare med åpen og direkte militærmakt. Likevel ble narrativet om hemmelige operasjoner i Europa raskt etablert. Dette reiser spørsmål om hvorvidt vestlige medier projiserer egne historiske praksiser med asymmetrisk og indirekte krigføring over på andre aktører.
Det finnes et persisk uttrykk som sier at «tyven tror hver mann stjeler». Uttrykket peker på en tendens til å tillegge andre de samme metodene og motivene som man selv opererer med. I denne sammenhengen opplever jeg at dette uttrykket belyser en bredere problemstilling i vestlig mediedekning av Iran.
