En informert bekjent har gjort meg oppmerksom på at partiet «FOR» neste uke vil avholde et møte for å fatte beslutning og innta et offisielt standpunkt til de nylige hendelsene i Iran. Det fremstår samtidig som om det finnes ulike syn og vurderinger blant partiets medlemmer i denne saken.
Som iraner som følger utviklingen i Iran kontinuerlig og nøye, finner jeg det nødvendig å bidra til å klargjøre debatten ved kort og dokumentert å redegjøre for noen sentrale forhold.
1. Protestenes begynnelse
Den 25. desember 2025 oppstod de første protestene med et tydelig økonomisk utgangspunkt. Protestene startet med at enkelte handelsmenn stengte butikkene sine og forlot lokalene i et område i Teheran. Hovedårsaken var det kraftige fallet i den nasjonale valutaens verdi og den økende dollarkursen mot rialen, noe som har påført brede lag av befolkningen et betydelig økonomisk press.
2. Myndighetenes innledende respons
Den islamske republikken Irans myndigheter, basert på tidligere erfaringer med protester og uroligheter, avsto i de første dagene fra bruk av skytevåpen og valgte en tilnærming preget av tilbakeholdenhet og minimal maktbruk. Protestene beveget seg imidlertid raskt bort fra sitt opprinnelige spor og utviklet seg til vold som følge av at organiserte, gjenglignende og væpnede grupper tok del.
3. Spredning av urolighetene nasjonalt
Den 31. desember økte omfanget av protestene betydelig, og det oppstod relativt voldelige sammenstøt og samlinger i både små og store byer over hele landet. Til tross for økt ødeleggelse av offentlig eiendom og et høyere konfliktnivå, var myndighetenes offisielle linje fortsatt å unngå bruk av skytevåpen og forsøke å holde situasjonen under kontroll.
4. Endring i protestenes karakter etter 8. januar 2026
Ved inngangen til protestenes tiende dag, og samtidig med Reza Pahlavis oppfordring den 8. januar 2026, endret hendelsenes karakter seg grunnleggende. En rekke videoer fra ulike deler av landet viste et hittil usett nivå av organisert vold. I disse opptakene ses små, væpnede grupper med atferd som kan sammenlignes med terrorgrupper, som angrep statlige institusjoner, politistasjoner, religiøse steder og offentlig transport, satte bygninger i brann og forsøkte å ta kontroll over slike mål.
I ett dokumentert tilfelle ble en polititjenestemann som hadde ansvar for å ivareta sikkerheten i gatebildet, slått til bakken og angrepet med øks av væpnede personer. På dette stadiet var opptøyerne åpenbart bevæpnet med skytevåpen.
I denne situasjonen sendte politiet og Det øverste nasjonale sikkerhetsrådet ut landsdekkende SMS-varsler og gjennomførte en midlertidig stenging av internett, der det ble advart mot videre eskalering og gjort klart at ansvaret for konsekvensene lå hos voldsutøverne. Dessverre førte disse hendelsene til at sivile borgere, politi- og sikkerhetsstyrker samt et antall væpnede deltakere i urolighetene mistet livet.
5. Tapstall og konfliktens karakter
Ifølge offisielle tall mistet 3 117 personer livet under disse urolighetene. Av disse ble 2 427 personer omtalt som martyrer, mens de øvrige tapene gjaldt væpnede opptøyere og medlemmer av organiserte kriminelle nettverk. I tråd med offentliggjorte opplysninger og tilståelser var deler av disse gruppene organisert og mottok ordre og økonomisk støtte – blant annet via kryptovalutaer som bitcoin – fra Israel, USA og enkelte iranske monarkistiske opposisjonsmiljøer.
6. Den overordnede krisekonteksten
Det må ikke overses at Iran i over to tiår har vært underlagt svært omfattende økonomiske sanksjoner fra USA. Disse sanksjonene har kraftig svekket landets økonomi og bidratt til økt sosial misnøye. Samtidig har regimeskifte i Iran vært en uttalt politikk fra USA og Israel gjennom de siste tre tiårene, noe som har bidratt til et vedvarende sikkerhetspolitisk press.
Videre vitner Israels tolv dager lange krig mot Iran samt attentater mot iranske vitenskapsmenn og militære ledere om reelle og vedvarende eksterne trusler. I en slik situasjon er interne protestbevegelser raskt utsatt for å utvikle seg til gjensidig vold, med tragiske tap av menneskeliv som følge.
Oppsummering
Det ovenstående er en sammenfattet fremstilling av utviklingen de siste tjue dagene i Iran. Etter mitt syn bør venstreorienterte og progressive miljøer utenfor Iran, i Europa og USA, i sine analyser og politiske vurderinger av situasjonen i Iran i langt større grad ta høyde for den destruktive og avgjørende rollen som USAs og Israels politikk har spilt i destabiliseringen av landet, og unngå ensidige og reduksjonistiske analyser.
