Til tross for at Trump har kunngjort en våpenhvile, fortsatte den israelske hæren i går sine forbrytelser mot sivile i Gaza. Mens folk forsøkte å vende tilbake til sine ødelagte hjem, fanget kameraer øyeblikket da israelske stridsvogner åpnet ild mot dem – og drepte titalls mennesker. Denne handlingen styrker bare tvilen om hvor reell våpenhvilen egentlig er.
Den foreslåtte våpenhvilen fremstår, som de tidligere, svært skjør – og vil sannsynligvis få samme skjebne som de to forrige. Det bekymringsfulle er ikke bare den fortsatte volden, men mønsteret i verdenssamfunnets beslutninger: frigivelse av gisler, politiske gevinster og priser, etterfulgt av en brutal tilbakevending til straffefrihet for dem som begår forbrytelsene.
Selv om enkelte internasjonale og regionale aktører kan være fornøyde med avtalen ut fra egne politiske beregninger, viser virkeligheten på bakken at enhver fred uten rettferdighet – uten at gjerningsmennene stilles til ansvar – i praksis bare forlenger volden. FN og menneskerettighetsorganisasjoner, som de siste to årene har vist seg ute av stand til å handle effektivt, kan ikke overse dette historiske spørsmålet: Hvordan kan man forhindre et nytt folkemord hvis de ansvarlige aldri blir holdt til ansvar?
De arabiske og vestlige ledernes taushet har også bidratt sterkt til dagens situasjon. Når regionale og globale makter svarer med passivitet eller kortsiktige interesser, undergraver de det lille håpet som er igjen hos ofrene – og gjør den legitime motstanden enda vanskeligere.
Et lite glimt av håp har likevel tent seg på nytt, og vi må ikke la det slukne. Vår oppgave er å holde politiske ledere, menneskerettighetsinstitusjoner og det internasjonale samfunnet ansvarlige. Å stanse folkemordet krever internasjonale rettslige garantier, rettsforfølgelse av de skyldige og vedvarende globalt press. Enhver fred uten rettferdighet springer ut av den samme uretten vi er vitne til i dag. Dette er bare begynnelsen – vi må fortsette kampen til rettferdigheten seirer.
foto: by Jaber Badwen
