Dødsfellen som kalles hjelp: Mørke sider av Gaza Humanitær Stiftelse

I skyggen av krig og sult i Gaza har et nytt “humanitært prosjekt” vokst frem – Gaza Humanitarian Foundation (GHF), etablert av amerikanske aktører og støttet av den israelske staten. Offisielt skal GHF levere nødhjelp til sultende palestinere. I praksis har det blitt en arena for massakre, ydmykelse og kontroll. Vitnefortellinger fra Gaza, kombinert med dokumenterte fakta, avslører en virkelighet der hjelpen har blitt et våpen.

Hvordan ble GHF stiftet

I Gaza, der sult og krig har gjort livet uutholdelig for millioner, har det som kalles “humanitær hjelp” blitt et verktøy for kontroll, vold og plyndring. Gaza Humanitarian Foundation (GHF), etablert med støtte fra USA og Israel, presenteres som en løsning på nøden. Men vitneforklaringer, dokumenter og etterforskning viser at GHF er en del av en strukturert og brutal strategi – der hjelpen er en felle, og hjelpesentrene er arenaer for massakre og plyndring.

GHF ble etablert i mai 2025 og drives med støtte fra amerikanske og israelske myndigheter. Logistikken håndteres av Arkel International, et amerikansk firma med bakgrunn fra militære operasjoner i Irak og Afghanistan. Arkel frakter mat fra Kerem Shalom til distribusjonspunkter inne i Gaza, eskortert av den israelske hæren. Sjåførene er hentet fra Georgia og Serbia og bor isolert i kibbutzer i Sør-Israel.

Ifølge Haaretz har Arkel mottatt $30 millioner fra USA og ytterligere støtte fra Israel. FN og over 170 hjelpeorganisasjoner nekter å samarbeide med GHF, og har fordømt prosjektet som en politisering og militarisering av nødhjelp.

Vitnefortelling 1 fra Aya

Folk går dit hver dag for å få hjelp. De venter i timevis på mat, mens døden lurer. Okkupasjonsstyrkene og amerikanerne åpner ild mot dem. Noen blir drept, andre blir såret. For en måned siden dro min bror dit for å hente mat til oss. Han ble skadet under lastebilene på grunn av trengselen. Folk er sultne, de vil bare spise. De bryr seg ikke om døden – det viktigste er å få tak i mat. Noen tar den med hjem til familien, andre selger den videre.

Takk Gud, han er fortsatt i live og ligger nå på sykehus. Han har kone og to barn han prøver å forsørge. Han dro bare én gang for å hente mat til oss, men Gud ville det annerledes – han har vært innlagt på sykehus i en måned. Måtte Gud lette vår byrde. Vi lever i et helvete, min kjære bror.

Vitnefortelling 2 – fra Manar

Først vil jeg si at hjelpeprosjektet ikke er annet enn en felle – en felle for død og ydmykelse av det palestinske folket, men på en indirekte måte, styrt av jøder og amerikanere. Det dekker ikke engang 5 % av behovene til dem som søker hjelp.

La meg fortelle deg hvem som går dit: Det er de unge og sterke. De svake, som min far, har ikke styrke til å gå. Disse hjelpesentrene ligger svært langt unna der folk bor, og krever at unge menn går mange kilometer. Her i Gaza sulter folk. De som har mange barn og ingen inntekt – og egentlig hele Gazas befolkning – har ikke noe valg. En annen gruppe går dit for å hente hjelp og selge den videre på markedet til høye priser.

En gruppe unge menn avtaler å dra til distribusjonspunktene på det tidspunktet som den israelske hæren annonserer via koordinatorens Facebook-side. De tar med seg en ryggsekk og en vannflaske. Når de endelig når frem etter stor anstrengelse, er tusenvis av mennesker allerede der. Og da begynner det som føles som en skrekkfilm: maskingeværskyting flyr over hodene deres, og tusenvis blir drept rett ved siden av dem – alt etter soldatenes humør, som om de leker med blodet til vårt palestinske folk.

Noen overlever, andre dør. Noen blir kvalt av trengselen. Så åpnes portene til hjelpen, og folk stormer inn. Den sterkeste vinner – det er han som klarer å fylle ryggsekken sin.

Til slutt – ikke alle som dro dit fikk tak i mat. Noen døde, noen kom lykkelige hjem med litt mat til barna sine, og noen kom tomhendte tilbake med tårer i øynene. 😭💔

Og, min kjære, nå har væpnede gjenger med kniver – som landeveisrøvere – begynt å angripe dem som har mat og tar den fra dem med makt. La meg si deg én ting: Det vi forteller deg her gir ikke det fulle bildet. Sannheten er tusen ganger verre og mer grusom enn dette.

Jeg glemte å si at mange barn, mellom 13 og 18 år, også drar dit. Disse barna burde egentlig vært på skolen og fått utdanning, men krigen har snudd opp ned på livene våre. Til og med noen kvinner, som ikke har noen til å forsørge familien sin, har begynt å gå dit. Noen dager siden dro min fetter, en flott ung mann, tidlig på dagen for å finne mat til sin utsulta familie, ved solnedgangen ble hans lik levert til familien av noen som venner. Han var skutt i hodet! Siste ting jeg husker fra han: «Jeg kan ikke vente til at vi sulter i hjel, jeg drar heller sørover for å hente en sekk mel, nok er nok … Tilgi meg hvis jeg ikke kommer tomhendte. 😭💔

Vitnefortelling 3 – fra Mohammed

Mens verden går til ro for natten, tilbringer tusenvis av palestinere natten ved de amerikanske distribusjonssentrene sør og sentralt i Gaza, drevet av håpet om at den israelske hæren vil tillate dem å nå frem til disse punktene, som administreres av en amerikansk organisasjon.

Men dette tunge håpet ender sjelden slik de ønsker. I stedet utspiller det seg blodige scener og daglige massakrer, der titalls blir drept og hundrevis såret – på steder som skulle være en port til overlevelse, men som i realiteten er en dødsfelle.

Sykehuskilder i Gaza rapporterer at hver dag blir 30 palestinere drept og over 100 såret mens de venter på amerikansk hjelp – skutt av den israelske hæren.

Samtidig florerer bilder og videoer på sosiale medier, som ild i tørt gress, og dokumenterer hjerteskjærende scener av familier som overnatter under åpen himmel ved distribusjonssentrene, i håp om å få tak i litt mat.

Hver dag ligger hundrevis av palestinere på gatene om natten, til tross for kontinuerlig israelsk bombing og direkte angrep – i et desperat forsøk på å få tak i en matpakke eller en pose mel. Det er et bilde som viser den dype humanitære katastrofen.

«Den amerikanske hjelpen er en felle for død og sult», sier folk. «Ild og blod i Gaza er ikke tilfeldigheter, men en planlagt felle for å samle folk og drepe dem.»

Israelske soldater skyter med vilje mot palestinere mens de venter på hjelp – fra innsiden av amerikanske hjelpesentre. Dette beskrives som et «knusende bevis på at Israel dreper palestinere med brutalitet og deretter nekter ansvar».

 Hjelp som ikke hjelper noen ting

Han beskriver hvordan israelske soldater skyter fra innsiden av amerikanske hjelpesentre, og kaller det “et knusende bevis på at Israel dreper palestinere med brutalitet og deretter nekter ansvar.”

Vitneforklaringer fra Gaza viser at hjelpen ofte ender i blodige scener og daglige massakrer. Ifølge Gaza helsemyndigheter blir 30 palestinere drept og over 100 såret daglig mens de venter på hjelp.

En undersøkelse fra 21st Century Wire avslører at Israel har valgt å støtte en kriminell milits – Popular Forces, ledet av Yaser Abu Shabab – for å kontrollere og plyndre nødhjelpen. Militsen opererer i områder kontrollert av IDF og har opprettet militære baser og “sikkerhetsoperasjoner” som i praksis innebærer systematisk plyndring.

Ifølge UNOPS har 88 % av nødhjelpstransportene blitt plyndret eller omdirigert siden midten av mai. Av 2.604 lastebiler med nødhjelp, nådde bare 295 frem til mottakerne.

Rapporter viser at militsen bygger konsentrasjonsleirer i Sør-Gaza, med mål om å samle over en halv million palestinere for senere deportasjon til Egypt eller tredjeland. Dette omtales som etnisk rensing med en “palestinsk fasade”.

GHF, Arkel International og den israelsk-støttede militsen utgjør en struktur der nødhjelp brukes som et verktøy for kontroll, vold og fordrivelse. Vitneforklaringene fra Ahmad, Riaz og Mohammed, sammen med avsløringer fra Haaretz og 21st Century Wire, viser at det som presenteres som hjelp, i virkeligheten er en dødsfelle.

Blodig bistand: Hvor er FN, og hvor er Norge?

Hvordan kan FN og UNRWA tillate at nødhjelp distribueres gjennom en struktur som daglig fører til død, ydmykelse og etnisk rensing? Hvorfor reagerer ikke verdenssamfunnet på dette blodbadet – på denne systematiske volden som utøves i humanitær hjelpens navn?

Her må blant annet Norge – et land som elsker å minne verden om sin rolle som fredsnasjon – sette foten ned. Det er ikke nok å uttrykke bekymring. Den israelske ambassaden må kalles inn på teppet, og Norge må kreve en umiddelbar stans i denne brutale praksisen. I stedet bør Norge gå foran og foreslå et alternativ der FN og uavhengige humanitære aktører står i sentrum – ikke militære entreprenører og okkupasjonsmakter.

Når hjelpen blir en dødsfelle, må vi spørre: Hvem tjener på stillheten? Og hvor lenge skal verden se på – uten å handle?

foto: Wikimedia