Hey, hey Bibi, hvor mange barn drepte du i dag?

Da amerikanske studenter ropte «Hey, hey, LBJ, how many kids did you kill today?» under Vietnamkrigen, tvang de fram et moralsk oppgjør. I dagens Israel – der IDF har drept over 13 000 palestinske barn i Gaza – er gatene skremmende stille.

Ja, israelere protesterer. Men se nærmere:

• Massemøter krever frigivelse av gisler – men overser Gazas foreldreløse barn.
• Folkemengder roper på Netanyahus avgang – men ikke på en slutt på massegravene i Rafah.
• «Bring Them Home Now»-plakater – mens de ignorerer hjemmene hæren nettopp har utslettet.

Dette er ikke fravær av sorg. Det er villet blindhet.

Hvorfor ingen moralsk revolusjon?

1. Gislenes tunnelblikk
   Den ensidige fokuseringen på israelske fanger – mens palestinske barn dør under ruinene – avslører et brutalt hierarki av sorg.
2. «Selvforsvars»-trylleformelen
   Når hvert bombeangrep forklares med «Hamas tvang oss til det», blir døde barn bare bakgrunnsstøy.
3. Venstresidens feighet
   Meretz og Arbeiderpartiet raser mot Netanyahus korrupsjon, men hvisker om Gaza. Selv Israels såkalte fredsleir behandler palestinske liv som abstraksjoner.

Den stygge sannheten

Samfunnet som en gang skapte Breaking the Silence, produserer nå stillhet. De som en gang ropte «Avslutt okkupasjonen!», roper nå mest «Avsett Netanyahu!» – som om bombene ville stanse med hans avgang.

USA under Vietnam hadde militærnektere og moralske opprørere. Israel har teknologisjefer som tvitrer #BringThemHome mens koden deres driver krigsmaskinen.

Før israelere våger å rope «Hey Bibi, tell deres kropper også!» – er denne krigen ikke bare Netanyahus. Den er Israels moralske kollaps.

Avsluttende linje:

Historien vil ikke spørre hvor høyt israelere protesterte for løslatelsen av gisler, men om de protesterte for palestinernes dødsfall og for ekte fred!