På under to år har én hær drept flere journalister enn alle andre land til sammen. Faktisk har Israel, siden oktober 2023, drept over 180 journalister i Gaza og Libanon – noe som utgjør mer enn 70 prosent av alle journalister som har mistet livet i verden i denne perioden.
Deretter kommer Sudan på andreplass med 6 drepte, fulgt av Mexico på tredjeplass med 5, og Ukraina på fjerdeplass med 4 drepte.
Ifølge Komiteen for beskyttelse av journalister er Gaza-krigen derfor «det farligste stedet for journalister i historien» siden man begynte å registrere slike tall.
Selv om dette for oss kanskje bare virker som kalde tall, representerer hver enkelt av disse tapene en stemme som ble stilnet, et bilde som aldri vil bli vist, og en sannhet som for alltid ble begravd under ruiner og stillhet.
En del av Anas Al-Sharifs testamente:
Jeg har levd smerten fullt ut og smakt på tap og sorg mange ganger. Likevel har jeg aldri sluttet å fortelle sannheten slik den er, uten fordreining eller løgn. Måtte Gud være vitne til dem som tiet. Til dem som samtykket i å drepe oss. Til dem som stengte våre åndedrag inne. Og til dem som ikke følte noe ved synet av våre kvinners og barns opprevne kropper. De som ikke klarte å stoppe massakren på vårt folk, som har pågått i over halvannet år.
Jeg etterlater en beskjed til Palestina — muslimenes juvel og hjertet som banker for alle frie mennesker i verden. Jeg sender en bønn til folket der, særlig til de uskyldige barna. De fikk aldri mulighet til å drømme eller leve i trygghet og fred. Barn hvis rene kropper ble knust under tusenvis av tonn bomber og raketter fra Israel. Legemsdeler spredte seg over veggene.
Jeg ber om at verken lenker skal tie dere. At ingen grenser skal hindre deres bevegelse. Vær broer mot friheten for landet og folket. La solens ære og frihet igjen skinne over dette frarøvede landet.
