Denne artikkelen ble publisert i avisen Haaretz i morges. Rasha al-Ar’eer, en jente fra Gaza, overlevde bombingen av hjemmet sitt i juni i fjor. Denne opplevelsen fikk henne til å skrive sitt siste testamente på et ark hun bar i lommen. Med rød blekk skrev hun:
«Vær så snill å ikke gråte for meg. Å se tårene deres plager meg. Gi klærne mine til de som trenger dem. Del eiendelene mine mellom mine fettere – perleboksene, lommepengene, bøkene og lekene. Vær så snill å ikke kjefte på broren min, Ahmed. Jeg håper dere respekterer mine ønsker.»
«Den 3. september og 30. september ble familiens hjem bombet igjen. Rasha ble drept, og det samme ble Ahmed. Hun var 10 år gammel, Ahmed var 11.»
Gabor Maté, som snakker i filmen, er selv en overlevende fra Holocaust.
LES OGSÅ: Historien om Amir
One thought on “Historien om Rasha al-Ar’eer: Hva skal man si?”