Betydelige og godt dokumenterte beviser viser at Gaza står midt i en katastrofal folkehelsekrise, preget av alvorlig matsikkerhet, omfattende ødeleggelse av helsevesenet og alarmerende dødelighet knyttet til underernæring. Omfanget og konsekvensene av krisen krever umiddelbar global anerkjennelse og handling.
Kollaps i levealder: Gaza vs. Rwanda
Et av de mest slående tegnene på krisens alvor er det dramatiske fallet i forventet levealder ved fødsel:
- I Gaza falt forventet levealder med omtrent 35 år i 2024.
- Under folkemordet i Rwanda (1993–1994) sank levealderen fra 42,9 år til 12,2 år – et fall på ca. 30,7 år.
| Måleparameter | Gaza (2023–2024) | Rwanda (1993–1994) |
|---|---|---|
| Fall i levealder | ~35 år | ~30,7 år |
| Krisevarighet | Nesten 2 år og pågående | Ca. 100 dager |
| Anslått antall døde | Titusener (eksakt ukjent) | ~800 000–1 million |
| Barnedødelighet | Høyest i noen nåværende konflikt | Ekstremt høy |
| Barn med amputasjoner | Høyest per innbygger i verden | Ikke dokumentert |
| Angrep på helsetjenester | 720 dokumenterte angrep | Helsetjenesten ble ødelagt |
| Drepte helsearbeidere | Over 1 400 | Betydelig, men færre tall |
| Drepte FN-ansatte | 295 | Færre dokumenterte tilfeller |
| Drepte journalister | 212 | Færre dokumenterte tilfeller |
Omfanget av ødeleggelsene i Gaza
- Siden 7. oktober 2023 har Gaza registrert det høyeste antallet drepte barn i noen nåværende konflikt.
- Det er dokumentert over 720 angrep på helseinfrastruktur:
- 125 helseinstitusjoner
- 34 sykehus
- 186 ambulanser
- Over 1 400 helsearbeidere har mistet livet.
- Krisen forverres ytterligere av systematisk bruk av sult som krigsvåpen, med katastrofale nivåer av matsikkerhet.
Den globale responsen: Selektiv stillhet og dens konsekvenser
Selv om ledende menneskerettighetsorganisasjoner, FN-organer og anerkjente folkemordforskere har erklært situasjonen i Gaza som folkemord:
- Har de fleste medisinske, folkehelsefaglige og samfunnsvitenskapelige foreninger vært tause eller kommet med vage uttalelser.
- Dette står i sterk kontrast til deres raske og tydelige støtte i andre konflikter, som i Ukraina.
- Dette avslører en tendens til selektiv empati, der solidaritet uttrykkes med grupper man oppfatter som “innenfor”, mens man overser dem som klassifiseres som “utenfor” – basert på nasjonalitet, etnisitet, religion eller geopolitikk.
Å bryte stillheten: En oppfordring til handling
For å motvirke denne selektive stillheten ble det sendt ut et åpent brev med krav om at profesjonelle og akademiske foreninger:
- Offentlig anerkjenner folkemordet i Gaza
- Reviderer sine offisielle posisjoner i samsvar med dette
Brevet samlet raskt over 3 300 underskrifter, inkludert 1 300 fagpersoner og akademikere. Dette førte til at tre store folkehelseorganisasjoner:
- European Public Health Alliance
- European Public Health Associations
- World Federation of Public Health Associations
gikk sammen og anerkjente folkemordet. Disse representerer over 5 millioner helsearbeidere globalt.
En etisk prøvestein for verdenssamfunnet
Folkemordet i Gaza utgjør en alvorlig etisk prøvestein for det globale folkehelsemiljøet og den akademiske verden. Stillhet – eller vage uttalelser – er utilstrekkelig i møte med en krise av denne størrelsen.
Som forskere, helsearbeidere og verdensborgere har vi et klart valg:
- Stå opp for vårt kollektive etiske ansvar, tale klart og bidra til å hindre mer vold og sult.
- Eller bli husket for vår selektive taushet i møte med en av vår tids mest presserende moralske og folkehelsemessige katastrofer.
Og de nøler fortsatt med å kalle det folkemord.