Smigerens farlige pris: En vei til tyranni
Et av de mest oversette, men farligste trekkene som åpner døren for tyranni, er smiger.
Den 17. juni 2025 forsvarte Tysklands forbundskansler Israels angrep på Iran med ordene: «Dette er en skitten jobb Israel gjør for oss alle.» Utsagnet var ikke bare et uttrykk for politisk servilitet, men også en avslørende manifestasjon av moralsk apati og kynisme. Å rettferdiggjøre krigshandlinger som en slags delegert «tjeneste» for Vesten, vitner om et urovekkende fravær av prinsipiell tenkning.
I samme måned valgte NATOs generalsekretær, Mark Rutte, å kalle Donald Trump for «pappa». Han brukte smiger som et strategisk virkemiddel for å få Trump til å støtte økt militærhjelp til Europa og Ukraina. Men da det ikke førte frem, sendte han i stedet en melding der han gratulerte Trump med en «virkelig ekstraordinær» aksjon – den ulovlige bombingen av Irans sivile atomanlegg. At en internasjonal toppleder åpent roser en slik folkerettsstridig handling, burde vekke alvorlig bekymring.
Også blant eksil-opposisjonen ser vi hvordan smiger og persondyrkelse fortrenger prinsipper og demokratiske idealer. Den 26. juni 2025 arrangerte Reza Pahlavi, sønn av Irans tidligere diktator, en konferanse i München. Til tross for lav oppslutning, var det ett øyeblikk som skilte seg ut: En ung mann, kledd i dress og slips – tilsynelatende et symbol på modernitet – avsluttet sin tale med å bøye seg dypt foran Pahlavi. Før han bøyde seg, erklærte han at han ikke tror på noen religion, men at hans «Kaba» – hans helligste punkt i livet – er Reza Pahlavi.
Verken Pahlavi eller hans støttespillere tok avstand fra denne urovekkende scenen. Tvert imot ble den tatt imot med stilltiende aksept. Dette avslører en dyp demokratisk umodenhet: Til tross for at 46 år har gått siden Pahlavi-regimet falt, synes mange i eksil fortsatt å lengte etter en frelserfigur, ikke et folkestyre.
Dette er ikke bare et problem for Iranere. Det gjelder oss alle. For smiger er ikke bare en sosial vane – det er et politisk verktøy som undergraver kritikk, ansvar og fri meningsutveksling. Den gir makthavere en falsk legitimitet og fratar folket deres rett til motmakt.
Et sunt samfunn trenger motstand, ikke underkastelse
Demokrati vokser ikke frem av tomme fraser, rosende gester eller strategisk smisking. Det krever kritisk tenkning, uavhengige institusjoner – og borgere som tør å si imot.
I møte med autoritære krefter, enten de kommer fra Øst eller Vest, må vi minne oss selv på én grunnleggende sannhet: Det er ikke folket som skal tjene makten – det er makten som skal tjene folket.
foto: Wikimedia
