Vestlige medier fremstiller ofte Hamas’ angrep på Israel 7. oktober 2023 som en uforklarlig terrorhandling, adskilt fra historien. Brutaliteten i angrepet – som drepte over 1100 israelere – sjokkerte selvsagt verden. Men årene med okkupasjon, blokade og systematisk vold mot palestinere som gikk forut, ble stort sett utelatt fra narrativet.
En voldelig bakgrunn som ble ignorert
Å fordømme Hamas’ vold uten å anerkjenne forholdene som næret den, er ikke bare ufullstendig – det er en bevisst forvrengning. Angrepet kom ikke ut av intet. Det var eksplosjonen av et folk presset til bristepunktet av tiår med undertrykkelse, umenneskeliggjøring og en verden som så den andre veien.
Abbas’ rop om hjelp – og verdens likegyldighet
Den 15. mai 2023 sto Palestinsk selvstyres president Mahmoud Abbas foran FNs hovedforsamling på Nakba-dagen, som markerer 75 år siden den palestinske massedislokasjonen i 1948. Talen hans var rå, desperat og hjerteskjærende:
“Vi blir slått hver dag, vi roper hver dag. Folk i verden, beskytt oss! Er vi ikke mennesker? Selv dyr skal beskyttes. Hvis du har et dyr, vil du ikke beskytte det? Beskytt oss.”
Ordene hans ble møtt med likegyldighet. Vestlige ledere kom med formelle uttalelser om “begge sider”, mens sosiale medier hånte ham med umenneskeliggjørende memes. Abbas gjorde ikke bare en politisk appell – han lød en alarm. Verden ignorerte den.
Tallene som ble oversett: Drap, barn og brutalitet
I de to årene før 7. oktober eskalerte israelske styrker og bosettere angrepene på palestinere i en hidtil usett skala:
- 224 palestinske barn ble drept på Vestbredden mellom januar 2023 og tidlig 2025 – nesten halvparten av alle barn drept siden 2005.
- 2023 var det dødeligste året noensinne for palestinske barn på Vestbredden før oktober, med 38 drept av israelske styrker eller bosettere.
- 2267 barnedødsfall ble bekreftet av FN i Gaza og på Vestbredden i 2023 alene – de fleste fra israelske luftangrep, raid eller medisinske blokader.
Bosetternes vold: En strategi for fordrivelse
Samtidig nådde bosetternes vold nye høyder. Bevæpnet og støttet av den israelske hæren, utførte bosettere daglige pogromer:
- De brant ned hjem
- Ødela olivenlunder
- Myrdet sivile uten straff
I 2023 ble 189 palestinere drept på Vestbredden før 7. oktober. Over 8000 ble skadet. Dette var ikke bare “sammenstøt” – det var en kampanje for tvangsflytting og for å akselerere Israels anneksjon av palestinsk land.
Gaza: Et åpent fengsel
Mens Vestbredden led under landtyveri og vold, ble Gaza kvalt under en 16 år lang blokade. I de to årene før 7. oktober:
- Strøm var tilgjengelig bare 4–6 timer om dagen
- 97 % av vannet var udrikkelig
- Kreftpasienter og syke barn ble nektet utreise, med dødelige konsekvenser
- FN advarte om at Gaza var blitt “ubeboelig” – men blokaden ble bare strammet
Dette var ikke en feil. Det var politikk. Israel kontrollerte Gazas grenser, luftrom og til og med folkeregisteret. Blokaden var kollektiv avstraffelse – designet for å gjøre livet uutholdelig og knuse motstand.
Forklaring er ikke det samme som forsvar
Abbas’ bønn til FN var et siste rop om hjelp. Men når et folk blir innekilt, bombet og forsøkt visket ut fra historien, vil noen ty til vold.
Dette rettferdiggjør ikke Hamas’ grusomheter – men det forklarer dem.
Trykkokeren eksploderte – men den ble bygget over tid
Angrepet 7. oktober var ikke starten på konflikten. Det var eksplosjonen av en trykkoker som hadde bygget seg opp i årevis.
Volden 7. oktober var grusom – men det samme var volden som gikk forut. Å anerkjenne dette er ikke å unnskylde Hamas – det er et krav om ærlig analyse.
Veien videre: Slutt på medvirkning
Hvis verden fortsetter å behandle palestinernes lidelser som irrelevante, vil det bli mer blodsutgytelse.
Den eneste veien frem er å takle de grunnleggende årsakene:
- Avslutte okkupasjonen
- Heve blokaden
- Anerkjenne palestinernes menneskeverd
Noe mindre er medvirkning.
Ref.:
Gaza will be unlivable by 2020
