Drapet på iranske fysikkprofessorer: Når vitenskap blir et mål
I juni 2025 ble verden vitne til en ny og dramatisk eskalering i konflikten mellom Israel og Iran. Blant de mange ofrene for de israelske luftangrepene var flere iranske fysikkprofessorer og forskere. Dette var ikke første gang akademikere i Iran ble mål for målrettede drap – og det reiser alvorlige spørsmål om skillet mellom sivile og militære mål, og om verdenssamfunnets selektive reaksjoner på slike handlinger.
Sivile og militære mål – hva sier folkeretten?
Ifølge Genèvekonvensjonene og internasjonal humanitærrett er sivile mål definert som personer eller objekter som ikke bidrar direkte til militære operasjoner. Fysikkprofessorer som arbeider ved universiteter og forskningsinstitusjoner regnes som sivile, med mindre det foreligger klar dokumentasjon på at de er direkte involvert i militær forskning. Selv da krever internasjonal lov en streng vurdering av proporsjonalitet og nødvendighet før et angrep kan rettferdiggjøres.
Et angrep uten forvarsel – brudd på internasjonal orden
Den 13. juni 2025 innledet Israel en massiv militæroperasjon mot Iran, med luftangrep dypt inne i iransk territorium. Angrepene rammet ikke bare militære installasjoner, men også universiteter og boligområder. Flere fysikkprofessorer ble drept. Dette skjedde uten noen form for forvarsel, og mellom to land som ikke deler landegrense. Ifølge FN-pakten artikkel 2(4) er det forbudt å bruke makt mot en annen stats territorielle integritet, med mindre det skjer i selvforsvar eller med godkjenning fra FNs sikkerhetsråd. Israels handlinger utfordrer dermed fundamentet for internasjonal rett.
En langvarig kampanje: Attentater på iranske forskere
Mellom 2010 og 2012 ble flere iranske fysikere drept i målrettede attentater i Teheran. Metodene inkluderte magnetiske bomber festet til biler, skyting på åpen gate og eksplosiver plantet i kjøretøy. Blant de drepte var Majid Shahriari og Mostafa Ahmadi Roshan. Disse drapene skjedde uten noen pågående krig, og ofrene var akademikere – ikke soldater. Vestlige etterretningskilder har knyttet disse operasjonene til Israels etterretningstjeneste Mossad. Likevel har verdenssamfunnet i stor grad unnlatt å reagere, noe som har bidratt til en farlig normalisering av slike handlinger.
Fire andre fysikkere som ble drept i siste luftangrepet i juni 2025 fra venstre: Mohammad Mehdi Tehranchi, Fereydoon Abbasi-Davani, Ahmad Reza Zulfeghari, Seyyed Amir Hossein Feghi
Kilde: Tasnim
Kunstig intelligens og målrettede drap
I nyere tid har Israel tatt i bruk KI-baserte systemer som ‘Lavender’ og ‘Where is Daddy’ for å identifisere og eliminere mål. Ifølge en undersøkelse fra +972 Magazine gjør Lavender feil i omtrent ti prosent av tilfellene. Systemet har også en tendens til å identifisere sivile som ‘forsvarspersonell’, noe som fører til brudd på prinsippet om distinksjon – et grunnprinsipp i internasjonal humanitærrett. Som det påpekes i en artikkel i The Cairo Review: “This statement, even though critical of the target selection criteria for AI, is framed in terms of resource efficiency rather than the ethical obligation to protect civilians and non-combatants, reducing the taking of human life to a matter of cost-effectiveness.” Bruken av slike systemer reiser alvorlige etiske og juridiske spørsmål, særlig når de kombineres med høyteknologiske våpen og lokale operatører på bakken.
Hva om dette skjedde i Europa?
Tenk om fysikkprofessorer ved Oxford eller Sorbonne ble drept av en fremmed makt, under påskudd av å bidra til nasjonal forsvarsteknologi. Reaksjonene ville vært massive: diplomatiske sanksjoner, mediedekning, etterforskning og krav om rettferdighet. Denne kontrasten i verdenssamfunnets respons avdekker en urovekkende dobbelstandard i hvordan menneskeliv og rettigheter vurderes geografisk og politisk.
Når menneskeliv veier ulikt
Når målrettede drap på sivile akademikere ikke møtes med sanksjoner eller rettslig etterspill, svekkes respekten for internasjonal rett. Noen stater får operere med straffrihet, og det skapes en presedens som andre kan følge. Dette undergraver prinsippene som ble etablert etter andre verdenskrig, og gjør menneskeliv til en variabel størrelse – avhengig av nasjonalitet og geopolitisk verdi. Verdenssamfunnet må stille seg spørsmålet: Hvilke verdier ønsker vi å forsvare, og for hvem gjelder de?
Referanser
Store norske leksikon – Genèvekonvensjonene
Røde Kors – Regler i krig
FN-pakten artikkel 2(4)
+972 Magazine – Lavender AI
The Cairo Review – Gaza: Israel’s AI Human Laboratory
BBC – Iran nuclear scientist killed in Tehran
The Guardian – Iran nuclear scientist killed in car bomb
Shame on UN