Norges rolle i massakren på det palestinske folket

Det har nå gått over ett år siden Israels pågående folkemord på det palestinske folket startet. I denne perioden har det vært ukentlige demonstrasjoner i norske byer – hovedsakelig med deltakelse fra den innvandrede befolkningen – i protest mot vestlige lands politikk og til støtte for Palestina.

I internasjonale medier – inkludert iranske og vestasiatiske kilder – har Norge forsøkt å fremstille seg selv som en støttespiller for Palestina ved å anerkjenne en palestinsk stat, sammen med blant annet Spania og Irland. Nylig uttalte også Norges statsminister at han er villig til å arrestere Netanyahu dersom Den internasjonale straffedomstolen utsteder en arrestordre, og Netanyahu skulle besøke Norge.

Slike uttalelser bidrar til et inntrykk av at Norge står på palestinernes side og ikke har blod på hendene. Men virkeligheten er en annen.

Norske våpenprodusenter samarbeider tett med amerikanske myndigheter og forsvarsindustrien, og har aldri inngått noen bindende avtaler som hindrer videresalg av norske våpen til tredjeland uten Norges eksplisitte godkjenning. I praksis gir dette USA fri tilgang til å videreselge norskproduserte våpen – også til Israel.

Under følger en gjennomgang av tre sentrale norske våpen- og ammunisjonsprodusenter og deres rolle i massakren på det palestinske folket. Informasjonen er hentet fra norske medier, åpne kilder og mine egne observasjoner etter 16 år bosatt i Norge:

---

1. Kongsberg Defence & Aerospace

Dette er en underavdeling av Kongsberg Gruppen, hvor 51 % av aksjene eies av den norske staten gjennom Nærings- og fiskeridepartementet. Selskapets overordnede strategi og beslutninger styres dermed av norske myndigheter. Påstanden om at det er et «privat» selskap, er derfor misvisende. At selskapet ikke har undertegnet avtaler med USA for å begrense våpeneksport til tredjeland, skyldes snarere norsk politisk underkastelse overfor USA.

Kongsberg er produsent av ulike typer avanserte missiler, blant annet Naval Strike Missile og Joint Strike Missile. Sistnevnte produseres i samarbeid med det amerikanske selskapet Raytheon for bruk i F-35 kampfly, og har blitt eksportert til blant annet Japan og Australia.

Kongsberg og Raytheon samarbeider også om produksjon av NASAMS-missiler – våpen som flere ganger har blitt sendt til Israel og brukt i bombingen av Gaza med F-35-fly.

Videre har Kongsberg kontrakter med Lockheed Martin, produsenten av F-35, og leverer deler og komponenter til kampflyene – som brukes direkte i angrep mot sivile palestinere.

---

2. Nammo

Nammo ble grunnlagt i 1896 og er en stor ammunisjonsprodusent. 50 % av aksjene eies av Nærings- og fiskeridepartementet, noe som gjør det til et statseid selskap. Nammo produserer blant annet granater, stridsvognammunisjon, ammunisjon til F-35 og skulderfyrte raketter.

Selskapet har historisk hatt et tvilsomt rykte når det gjelder eksport av våpen til regimer med blodige overgrep. Eksempler inkluderer leveranser til Tyrkia under folkemordet på armenerne, og under Chaco-krigen i Bolivia på 1930-tallet. Under andre verdenskrig solgte selskapet også våpen til nazistene.

Nammos forretningsmodell er enkel: de selger våpen til alle som kan betale. Som følge av dette har mange av deres raketter, produsert i blant annet selskapets fabrikk i Arizona, funnet veien til Israel og blitt brukt i angrepene på Gaza. I november 2023 skrev Dagbladet at en forsendelse til en verdi av 11,2 millioner kroner ble sendt fra Nammos anlegg i Spania til Israel – midt under angrepene på Gaza.

---

3. Chemring Nobel og Hellfire

Dette norske selskapet produserer rakettdrivstoff og andre eksplosive kjemikalier. Ifølge en omfattende VG-artikkel publisert 20. november 2023, ble 2000 missiler sendt til Israel gjennom USA samme måned.

Selskapet leverer også rakettdrivstoff til Lockheed Martin, produsenten av F-35-kampflyene.

---

Dette er en kort oppsummering av norske våpenprodusenters rolle i Israels ett år lange massakre av det palestinske folket – et tema som i liten grad får oppmerksomhet i internasjonale medier.

foto: Wikimedia